Project Hessdalen logo
HESSDALEN
Holtålen kommune
Landskapsbilder
Kart
Overnatting
Omvisning/Guidetur
Reisebeskrivelse
 
FENOMENET
Bilder
Film
Utseende
Observasjoner siste år
Observasjoner tidligere år
Teorier
 
PROSJEKTET
Siste nytt
Artikler
Rapport fra 1984
Prosjektets historie
Foredrag
Prosjektet i TV
   ... radio
   ... aviser
   ... tidsskrifter
 
MÅLESTASJONEN
Live TV - cam1
Live TV - cam2 (NW)
Live TV - cam3 (SW)

Live radar

Alarmer

Bilder 2018
Bilder 2017
Bilder 2016
Bilder 2015
Bilder 2014
Bilder 2013
Bilder 2011
Bilder 2003
Bilder 2002
Bilder 2001
Bilder 2000
Bilder 1999
Bilder 1998

Været
Flytrafikk

Teknisk beskrivelse
Lokalisering

 
PERSONER
Studentgrupper
Studentrapporter
 
ANNET
Hvordan bli sponsor
Linker
 
Antall treff på denne web
Tilbake til startsiden
 
   
Project Hessdalen

- Hva er gjort og hva planlegges videre.

Skrevet av: Erling Strand (i 1997)
Høgskolen i Østfold,
Avdeling for Informatikk og Automatisering
Postboks 1192, Valaskjold
N-1705 Sarpsborg

Dette er en kort beskrivelse av "Project Hessdalen".

Project Hessdalen ble dannet i 1983 av en frittstående prosjektgruppe. Prosjektets hovedmålsetting er å finne ut av "de ukjente lyskildene", som så ofte blir sett i Hessdalen. De (ennå) ukjente lyskildene blir også kalt UFO, selv om ordet UFO ofte blir mistolket. Noen vitenskapsmenn har gitt det navnet "Hessdals-fenomenet". - Hva er dette fenomenet ? Ingen har ennå klart å komme med noen fornuftig forklaring.

Hessdals-fenomenet blir sett mange steder i verden. På noen av disse stedene observeres fenomenet oftere og hyppigere enn ellers. Hessdalen, som ligger like i Holtålen kommune nord for Røros, er et slik sted.

Project Hessdalen arrangerte en feltaksjon i Hessdalen både vinteren 1984 og 1985. Mange instrumenter ble brukt og flere målinger ble gjort på dette fenomenet. En engelsk rapport ble gitt ut i 1985 (forfatter : siv.ing Erling Strand).

Disse feltaksjonene og måleresultatene har fått en del oppmerksomhet, og er blitt presentert og diskutert på flere vitenskapelige konferanser, i foreninger og lag og blant vanlige folk. Informasjonen har de fått via foredrag, artikler i fagtidskrifter, ukepresse, aviser, bøker og i radio og TV.

Et internasjonalt arbeidsseminar ble arrangert for første gang i mars 1994, hvor 27 vitenskapsmenn fra 8 land deltok.

Videre planer er nå å lage en automatisk målestasjon, som kan plasseres i Hessdalen. Den vil kunne registrere det som er nødvendig for å finne ut av dette fenomenet. Stasjonen vil være i kontinuerlig drift, og enhver "unormalitet" vil generere nødvendig målesekvens. Disse data skal overføres til eksperter for analyse og de vil bli presentert på internet.

Flere vitenskapsfolk, fra universiteter i inn- og utland, har sagt seg interessert i å være med i dette prosjektet. Deriblant finner vi en nobelpriskandidat. Det videre arbeidet med prosjektet vil bli gjort av ny prosjektgruppen ved Høgskolen i Østfold, i samarbeid med andre forskere.

Bakgrunn.

Hessdals-fenomenet ses oftest som en sterk lyskilde, som kan være så sterk at den lyser opp omgivelsene i nærheten. Lyskilden har en diameter som kan være fra en centimeter opp til flere meter i diameter. Formen og fasongen kan variere. Ofte har den en elliptisk form. Noen beskriver den som en pistolkule. Andre ganger en den rund som en kule. Mange andre former er også beskrevet. Levetiden for denne lyskilden kan være fra brøkdelen av et sekund til flere timer. Den kan stå stille i mange minutter, for deretter å bevege seg sakte rundt omkring. Ofte ses den nærme bakken, slik at fjell eller annet kan ses i bakgrunnen. Observatører har sett den stå stille i fjellsiden i mange minutter, før den beveger nedover i dalen og forsvinner. Hessdals-fenomenet kan også bevege seg meget raskt. Ca.30000 km/t er blitt målt med radar.

Hessdals-fenomenet har fått sitt navn etter Hessdalen, som er en 15 km lang dal med ca. 200 innbyggere. Veien opp til Hessdalen går fra tettstedet Ålen, som ligger 35 km nord for Røros, langs riksvei 30. Reiser man veien fra Ålen kommer man inn nord i Hessdalen, som ligger i nord syd retning.

Hessdals-fenomenet finnes over hele verden. Det vises ofte som en sterk lyskilde, som kan dukke opp mange ganger i løpet av en bestemt tidsperiode i et begrenset område. Typisk er en slik tidsperiode fra en uke til tre uker. Noen områder har dette mer enn andre områder. Et slikt område er Hessdalen i Sør-Trøndelag. Tidsperioden, med den største hyppigheten av observasjonene, var her tre år i stedet for tre uker; fra desember 1981 fram til sommeren 1984. Hyppigheten var også mye større enn andre tilsvarende områder; på det meste 2 ganger per dag eller 7-8 ganger per uke. Dette gjør Hessdalen til et meget spesielt område. Fortsatt observeres det ukjente lyskilder der, dog ikke med en så stor intensitet.

Hessdalsfenomenet sender ut mye lys over en lang tid. Levetiden kan være på flere timer. Ennå har ingen klart å finne ut hva dette er. Fysikere har mange teorier på hvordan et slikt lys kan begynne å lyse, men de forskjellige teoriene er veldig forskjellig fra hverandre.

En av hovedgrunnene til at det ikke er funnet noen forklaring på hva dette fenomenet er, er at det er gjort for få undersøkelser der dette skjer. Det finnes nesten ingen målinger på tilsvarende fenomen. Teoretikere har derfor lite grunnlagsmateriale som de kan basere sine hypoteser på.

En av grunnene til at det finnes så lite målinger av Hessdals-fenomenet, er at det generelt er gjort for lite arbeid med å skaffe slike målinger. En av grunnene til det er at "man vet ikke når og hvor det opptrer". Her er Hessdalen er spesiell. Der er det en rimelig stor sjanse for at man kan få målt direkte på dette lyset. Hvis en automatisk målestasjon ble plasser der, vil man kunne få de målingene som er nødvendig for å finne ut hva det er.

Tidligere undersøkelser.

Det var først etter to år med hyppige observasjoner i Hessdalen at det ble gjort målinger på "Hessdals-fenomenet". En frittstående prosjektgruppe ble dannet 3.juni 1983, med fem personer. De startet "Project Hessdalen", og allerede den 27.august ble prosjektet presentert på BUFORA's kongress i England. I løpet av høsten 1983 ble det laget en prosjektplan. Denne ble utformet av prosjektgruppen i samarbeid med FFIe, Militæret og Universitetet i Bergen. Den 19. november 1983 ble planen presentert og diskutert med lokalbefolkningen i Hessdalen. Befolkningen virket meget tilfreds med at "noe ble gjort" for å finne ut av hva dette er.

I løpet av vinteren 1984, fra 21. januar til 26. februar, var en campingvogn full av instrumenter plassert i Hessdalen og mange frivillige deltok. Det ble brukt kamera med gitter for å finne ut hvordan spekteret til lyset var. Det ble brukt "IR-viewer" for å se om det var varmestråling. Spektrum-analysator ble brukt for å finne ut om fenomenet sendte ut radio-signaler. Magnetometer ble brukt for å finne ut om fenomenet hadde noe med magnetisme å gjøre. Radaren ble brukt for å se om det reflekterte radarstråler, og i så fall for finne ut avstand og midlere hastighet. Geiger-teller ble brukt for å finne ut om fenomenet sendte ut radioaktiv stråling. Seismografen ble brukt for å finne ut om fenomenet hadde noe sammenheng med bevegelse i jordskorpen å gjøre. En laser ble brukt for å finne ut om fenomenet ble påvirket av eksterne lyskilder.

I prosjektet deltok en gjeng frivillige. Totalt deltok det 40 frivillige i felten. I løpet av 6 uker ble det gjort 188 observasjoner hvorav 53 fikk betegnelsen: "Hessdals-fenomenet". Måleresultatene er beskrevet i en engelsk-språklig rapport: "Project Hessdalen - 1984, Final technical report - part one", ved Erling Strand, som ble gitt ut i 1985.

Foruten de 53 observasjonene av selve lyset, gjort av prosjekt-deltagerne, ble Hessdals-fenomenet observert på noen av instrumentene. Radaren kunne følge en klar bane, også når det ikke ble observert noe lys. Den største hastigheten på et lys ble målt til ca 30000 km/t. På spektrumanalysatorene det målt elektro-magnetisk stråling i frekvensområdet fra 100 KHz til 1,2 GHz, med harmoniske på 80 MHz. Magnetografen målte pulsasjoner i magnetfeltet, som sammenfalt med noen av observasjonene. Et laserlys ble testet på et Hessdals-fenomen som pulserte kraftig. Pulsasjonsfrekvensen ble dobblet når laserlyset lyste på det.

Måleresultatene ble gjennomgått og diskutert med fagpersonell fra både FFI, UiB og militæret. FFI innkalte også til et større møte den 13 sept. 1984, hvor det deltok fagpersonell fra både IFE, UiO, UiB og FFI. Her ble målingene presentert og diskutert. Det ble bestemt at en ny feltaksjon burde gjennomføres. Den frittstående prosjektgruppen laget en ny plan for en ny feltaksjon. Instrumenter ble samlet og de var i drift i 14 dager, fra 14.januar til 28.januar 1985. Deltager i feltaksjonen kom nå både fra Norge, Sverige og Finland. På det meste var det 40 personer ute i felten. Denne gang var det mye dårlig vær, og ingen observasjoner ble gjort. En dag var været så dårlig at en redningsaksjon måtte settes igang. En gruppe fra hovedstasjonen reiste opp til en av utestasjonene på fjellet for å redde de ned fra snøstormen. Selve felt-aksjonen fortsatte i enda 14 dager, nå uten instrumenter og med kun 3 deltagere. Da ble det gjort en interessant observasjon.

Feltaksjonene i 1984 og i 1985, med alle de forskjellige måleinstrumentene, ble godt dekket i media. Mange aviser var tilstede. Informasjon ble også sendt til utlandet. Når den andre feltaksjonen satte igang i 1985, kom til og med professor J.Allen Hynek til Hessdalen. Hynek var en "guru" når det gjaldt slik forskning, og han kom helt fra USA, for å delta i prosjektet. Han deltok også på et møte på Universitetet i Oslo den 29. januar 1985, hvor videre framdrift ble diskutert. Prof. Hynek skulle danne en faggruppe, som skulle hjelpe prosjektgruppen, og han skulle skrive artikler i fagtidskrifter som Nature. - Dessverre ble Hynek syk da han kom hjem til USA. Han døde den 29.april 1987. Han fikk derfor aldri dannet den gruppen eller skrevet de artiklene. I midten av april, noen dager før Hynek døde, fikk Project Hessdalen en sjekk på 500$ fra ham, og lykkeønskninger i det videre arbeidet.

I perioden fra 1985 til 1993.

Det var et behov av å informere om Hessdals-fenomenet, slik at den etablerte vitenskapen kunne ta dette mer alvorlig. Hessdals-fenomenet var et tabu-område for mange, spesielt etter at det fikk navnet UFO. Derfor var det på sin plass å få dette avmystifisert og dokumentert slik at den etablerte vitenskapen kunne få øynene opp, og dermed engasjere seg i enda større grad. En informasjonsperiode startet.

Medlemmene i prosjektgruppen har holdt foredrag i foreninger, på skoler og på konferanser i inn- og utland. Totalt har det blitt holdt over 100 foredrag, fordelt mellom Erling Strand, Odd-Gunnar Røed og Leif Havik. Project Hessdalen er også blitt presentert på faglige fysikk-konferanser:

- "Second International Symposium on Ball Lightning" i Budapest 1990.
- Topical meeting on "Microwave Discharge at Atmospheric Pressure and Rydberg Matter" i Moskva 1992.
- "Vizitum'93" i Salzburg 1993.
- "Second EURO-SSE conference" i Glasgow 1994.
- "First International Workshop on the Unidentified Atmospheric Light Phenomena in Hessdalen", i Hessdalen 1994.
Av andre konferanser kan nevnes:
- Yorkshire 1986
- BUFORA's conference i London 1987.
- 11. Lyon conference. i Lyon 1993.
Medlemmene i prosjektgruppen har diskuterte fenomenet og måleresultatene med fagfolk innen forskjellige kategorier på disse konferansene. Artikler er blitt skrevet i tidsskrifter, blader og fagpresse, i inn og utland. Det kjente russiske vitenskapsbladet: "Physics-Uspekhi" skrev om det i 1994 (37 (5) 517-520). "Physica Scripta" hadde en artikkel i 1995 (Vol.52, 726-730). Forfattere har skrevet om prosjektet i sine bøker. Fram til og med 1993 er det 27 bøker som har noe tekst om prosjektet.

CRULP - Project Hessdalen.

Den etablerte vitenskapen har nå fått øynene opp for dette, og mange har sagt seg interessert i å være med i et nytt prosjekt. Blant disse finner vi forskere fra bl.a. Stanford University, Harward University, University of Missioury, Ohio State University og Institutes for Advances Studies i USA. I Russland finner vi forskerne fra RRC Kurchatov Institutes i Moskva, Institutes for High Temperatures, Yaroslav University og Tomsk University. I Japan er det Waseda University som har markert seg sterkest. I Kina er det forskere på Peking University. I Tyskland er det forskere fra University i Gottingen og i UK er det forskere fra University of Edinburg. I Sverige finner vi forskere fra både Chalmers University, KTH i Stockholm og FOA. I Norge har vi Universitetet i Bergen som har deltatt hele tiden, helt fra starten i 1984, med analyse av seismologisk aktivitet i området. Seismografen er det eneste instrumentet som ble igjen fra feltaksonen i 1984. - Ellers bør det nevnes at denne listen utvides etter hvert som prosjektplanene blir kjent i forskjellige miljøer.

I november 1993 ble det dannet "Center for Research on Unknown Atmosperic Light Phenomena" (CRULP) på Høgskolen i Østfold . Medarbeiderne i det senteret, arbeider med det nye prosjektet i samarbeid med den gamle prosjektgruppen. Erling Strand er medlem i begge gruppene. I CRULP finner vi medarbeidere fra både IA-avdelingen og IR-avdelingen på Høgskolen i Østfold.

Internasjonalt arbeidseminar.

CRULP-Project Hessdalen arrangerte et internasjonalt arbeidsseminar, som ble kalt "First international workshop on the unidentified atmospheric light phenomena in Hessdalen", i Hessdalen fra 24. til 26.mars 1994, i samarbeid med Hessdalen Utviklingslag. Der deltok det 27 forskere fra 8 land, i tillegg til vanlig publikum. Deltagerne ble innkvartert blant befolkningen i Hessdalen. Foredragene og diskusjonene ble holdt i Hessdalen samfunnshus.

- Foredragene begynte på torsdag morgen med et foredrag av Erling Strand, som presenterte hva som tidligere er observert og litt om måleresultater fra feltaksjonen i 1984. Resten av torsdagen gikk med til foredrag fra teoretikere innen fysikk, som fortalte om sine teorier på Hessdalsfenomenet. Prof. Boris Smirnov, Dr. David Fryberger, prof. Edward Manykin, prof. Grigor'ev, dr. Gert H.Arnhoff, dr.Protasevich hadde innlegg om dette. På fredagen ble det først holdt foredrag om andre tilsvarende prosjekter og områder. Her talte Hilary Evans, Egon Bach, Paul Devereux og Dr. Massimo Teodorani. Deretter ble det lagt fram forslag til hva og hvordan man kunne måle på Hessdalsfenomenet. Dagen ble avsluttet med gruppearbeid, hvor det ble lagt fram ideer på videre framdrift.

Nytt prosjekt.

En av grunnene til at ingen ennå har funnet ut av hva Hessdals-fenomenet er, er at det er gjort for lite målinger i felten, der dette skjer. Teoretikere har da for lite materiale å bygge sine modeller på. Det har teoretikere selv sagt, og det avspeiles også i mengden av forskjellige teorier som finnes på dette. Dette er en grunn til at det er stor interesse for et nytt prosjekt. Dette prosjektet vil måle i naturen, der dette skjer, og vil dermed kunne gi de nødvendige data for å finne ut hva dette fenomenet er.

Det fagfeltet innen fysikk som har interessert seg mest for dette er kulelynsforskere. De arbeider selv med "ukjente lyskilder", som kalles kulelyn. Selv om det enkelte ganger kan virke som om det er et "slektskap" mellom kulelyn og Hessdals-fenomenet, så er ulikhetene for store til at man kan si at det er det samme. Kulelyns-forskere har nå kommet til at Hessdals-fenomenet er noe annet enn kulelyn. De viser en for stor forskjell i oppførsel til å være det samme. Imidlertid er kulelynsforskerne også interessert i Hessdals-fenomenet, dels for å se om de har noe felles, som gjør at de kan gi hverandre informasjon. Kulelynsforskerne har også gjort en del laboratorieforsøk på å etterligne kulelyn.

Automatisk målestasjon

. Prosjektet skal lage en mobil automatisk målestasjon, som kan plasseres i Hessdalen. Den vil bygges ut til å inneholde de instrumentene som er nødvendige for å underbygge eller avkrefte de teoriene som er framsatt. (Ref.rapport: "Project Hessdalen - Instrumentation, Experimental Methods for studying the Hessdalen-Phenomenon in the light of the proposed Theories: a Comparative Overview" av Ph.D Massimo Teodorani)

Instrumentene skal settes opp til å kunne fungere hel-automatisk, og data skal kunne overføres fra målestasjonen til forskerne via internet. Det skal også være mulig å fjernstyre instrumenter i målestasjonen. Det er allerede bygd opp et nettverk av forskere som er interessert i å delta med analysen av målingene. Etter at målestasjon er bygd opp vil man etabler kommunikasjonslinjer til de aktuelle forskere. De er plasser på forskjellige universiteter rundt hele verden.

Ny viten.

Ved å forsøke å finne ut av dette ukjente lysfenomenet, vil man høst sannsynlig få ny viten. Arbeidet med dette vil lede til en dypere forståelse av mekanismen bak fenomenet, og sannsynligvis gi en ny forståelse av fysikken i vår natur. Noen forskere har hevdet at løsningen på dette kan gi ny grunnleggende kunnskap om vår verden.


Copyright ©2000 Project Hessdalen. Ansvarlig webmaster : Erling Strand.
Alle henvendelser om denne tjenesten rettes til Webmaster
Sist oppdatert 07 May 2002 15:53:45.

eng-flagg