Project Hessdalen logo
HESSDALEN
Holtålen kommune
Landskapsbilder
Kart
Overnatting
Omvisning/Guidetur
Reisebeskrivelse
 
FENOMENET
Bilder
Film
Utseende
Observasjoner siste år
Observasjoner tidligere år
Teorier
 
PROSJEKTET
Siste nytt
Artikler
Rapport fra 1984
Prosjektets historie
Foredrag
Prosjektet i TV
   ... radio
   ... aviser
   ... tidsskrifter
 
MÅLESTASJONEN
Live TV - cam1
Live TV - cam2 (NW)
Live TV - cam3 (SW)

Live radar

Sort-hvitt hvert sekund
Sort-hvitt hvert 5., 10., 15.sekund
Sort-hvitt oppdater selv

Alarmer

Bilder 2017
Bilder 2016
Bilder 2015
Bilder 2014
Bilder 2013
Bilder 2011
Bilder 2003
Bilder 2002
Bilder 2001
Bilder 2000
Bilder 1999
Bilder 1998

Været
Flytrafikk

Teknisk beskrivelse
Lokalisering

 
PERSONER
Studentgrupper
Studentrapporter
 
ANNET
Hvordan bli sponsor
Linker
 
Antall treff på denne web
Tilbake til startsiden
 
   
Hessdalen Automatiske Målestasjon (AMS)

det forrige system

Kort beskrivelse av virkemåten.

Målestasjonen har tre kamerasystemer:

  1. To-kamera systemet.
    To CCD farge kamera med H:92° V:71° objektiv, Cam1 og Cam2, er plassert med 171 m avstand, og de peker begge mot vest. De analoge videosignalene fra disse er først koblet til en dato- og klokke-enhet som legger data og klokke på kamera bildene. Deretter går signalene til hvert sitt videokort i to-kamera datamaskinen via video-opptager. To-kamera datamaskinen har et Red-Hat Linux operativsystem. I denne datamaskinen er det et program som hvert sekund leser inn et bilde fra begge kameraene og analyserer disse. Hvis dataprogrammet ser et lys i begge disse bildene, blir disse bildene definert som alarmbilder og overført til denne web. Retningen til lysfenomenet måles og sendes til pan-tilt datamaskinen. Video-opptagerne startes og tar opp i 15 sekunder eller til lysfenomenet ikke ses lenger. En del av bildeflaten, som er tegnet inn i filtreringsbildet, blir ikke analysert. Her er veier og hus filtrert bort, slik at lys her ikke vil gi alarm. To-kamera systemet tar også bilde hver hele time, som overføres til denne web.

  2. Pan-tilt systemet.
    pan-tilt enheten er det montert et fargekamera med zoom-objektiv. Det analoge videosignalet er først koblet til en dato- og klokke-enhet som legger data og klokke på kamera-bildet. Deretter går signalene til et video-kort i pan-tilt PC'en via en video-opptager. Retningen som pan-tilt enheten skal rette seg mot blir styrt fra pan-tilt PC'en. Info om retningen kommer fra to-kamera PC'en hvert sekund. Når pan-tilt enheten har rettet seg mot fenomenet første gangen, tas et alarmbilde med zoom-kameraet, som overføres til denne web. Pan-tilt PC'en tar også et bilde hver time som blir overført til denne web. Dette gjøres mest for at aksesystemet i pan-tilt enheten skal bevege seg hver time. Kameraretningen peker nedover når den er i hvile. Det er Red Hat Linux operativsystem i pan-tilt PC'en.

  3. Sort-hvitt systemet.
    Det er to sort-hvitt kamera system. Det gamle SGI-systemet, BW2, og det tilsvarende nye SH-systemet, BW1. Det er tilnærmet det samme analyseprogrammet i begge systemene. SGI-systemet er gammelt, så SH-systemet skal ta over den funksjonen.

    I SH-systemet (Sort-Hvitt) er det et meget lysfølsomt (0.0003 lux) sort-hvitt kamera, med Computar HG3803AFCS objektiv. Det analoge videosignalet er først koblet til en dato- og klokke-enhet som legger data og klokke på kamera-bildet. Deretter går signalene til et video-kort i SH PC'en via en video-opptager. Det er Red Hat Linux operativsystem i SH PC'en. I denne datamaskinen er det et program som hvert sekund leser inn et bilde fra kameraet og analyserer dette. Hvis dataprogrammet oppdager et lys som plutselig har kommet inn på et bilde, og som er over en gitt størrelse og hastighet, vil det bildet bli definert som et alarmbilde og overført til denne web. Deler av bildet filteres bort fra analyseprogrammet, slik at analysen ikke blir foretatt der. Det er gjort ved at et det er tegnet inn et rødt felt i et maskeringsbilde. Der det røde feltet er vil det ikke bli foretatt analyse. SH PC'en tar et bilde hver time som overføres til denne web.

    Inn på Silicon Graphics datamaskinen (SGI-maskinen) er det koblet et sort-hvitt Panasonic CCTV kamera, type WV-BP310, med en vidvinkel linse (H:107°, V:88°), type WV-LA210C3. SGI-maskinen er en 100 MHz Indy med Irix 6.12 operativsystem. Virkemåten til programsystemet er det samme som i SH PC'en. SGI-maskinen tar også et bilde hver time, og sender det til web'en.

Datamaskinene overfører alle bildene og andre måledata til www.hessdalen.org. Denne web-serveren har også adressen hessdalen.hiof.no. Den er lokalisert på Høgskolen i Østfold, i Sarpsborg.

Hessdalen AMS
 

Målestasjonens andre målesystemer:

  1. Magnetometer
    I tillegg til analyse av bilder fra et sort-hvitt kamera leser SH PC'en absoluttverdien til (jordens) magnetfelt ved hjelp av et vektor magnetometer. Hver time regnes middelverdien ut for målingene tatt siste timen. Maksverdien og minverdien siste time registreres også, og alt blir overført til denne web, hver time.

    De analoge signalene fra Fluxgate magnetometeret er koblet til vær-PC'en. Dette Fluxgate magnetometeret måler ikke den absolutte verdien av magnetfeltet, kun avviket fra en offsetverdi. I vær-PC'en er det et program som leser magnetfeltet 10 ganger i sekundet. Den leser av i tre forskjellige retninger, X, som er nord-syd, Y, som er øst-vest og Z, som er opp-ned. På den måten vil magnetiske pulsasjoner med en frekvens opp til 5 Hz bli detektert, i tillegg til magnetfeltets variasjon. Selve magnetometeret har en øvre grensefrekvens på 0,5 Hz, så alle frekvenser over 0,5 Hz vil bli dempet. Hvert minutt regnes middelverdien ut for de tre retningene, X, Y og Z. Dette blir minuttverdiene. Hver time brukes disse 60 minuttverdiene til å regne ut middelverdien, maks- og min-verdi for hver retning. Alle disse verdiene overføres til denne web. Hvis pulsasjoner er blitt registrert siste time, vil disse verdiene også bli overført til denne web, slik at kurveforløpet til pulsasjonen kan tegnes. Hovedhensikten med denne målingen er å se om det er noen forandring i magnetfeltet under en observasjon.

  2. Værstasjon
    Alle sensorene som måler været er koblet inn på vær PC'en igjennom en forsterkerboks. Det er vindretning, vindhastighet, temperatur og trykk. Vær PC'en bruker Red-Hat Linux operativsystem.

    Temperatur og trykksensoren måles 10 ganger per minutt. Den største og minste av disse 10 målingene tas bort og de resterende middles. Dette blir minuttverdien. For temperaturmålingene beregnes middelverdien av disse 60 minuttverdiene, maks- og min-verdien med tid, og nåverdien som er siste minuttverdi. Alt dette overføres til denne web hver hele time. For trykk gjøres de samme beregningene, unntatt nåverdien. Dette sendes også over til denne web hver hele time.

    Vindretningen måles en gang i timen. En slik måling er basert på 10 målinger, der maks- og min-verdi fjernes, de resterende middles. Her tas det selvsagt hensyn til at en måling på f.eks. 359° og 1° ikke blir 180°, men 0°. Vindhastighet-sensoren gir ut to verdier, nåverdien og gustverdien. Gustverdien er den største verdien siden siste avlesning. Vindhastighetssensoren leses hver minutt. De blir altså to verdier for hver slik avlesning, nåverdi og gustverdi. Hver hele time finner programmet den største av de 60 siste gustverdiene, med tid. De 60 nåverdiene brukes til å finne maks- og min-verdien med tid, beregne gjennomsnittsverdien, og finne den største av flytende 10 minutt verdi. Flytende 10 minutt verdi vil si at 10 minuttverdier middles. Det gjøres for hvert minutt fra minutt nr.10 til minutt nr.60. Den største av disse 50 verdiene blir maks flytende 10 minutt verdi.

  3. Elektro-magnetisk stråling
    To antenner er koblet inn på en antenneforsterker og korrelator. Derifra går signalet inn på ELFO PC'en, som har et Windows XP operativsystem. Hovedgrunnen til det er at drivere for denne antenneforsterkeren kunne bare fås for Windows. ELFO står for Extreme Low Frequency Observatory.

    Inne i ELFO PC'en er det et AI (Artificial Intelligence) program. Den har et sett med kjente kurveforløp i en database. Her er det altså lagret hvordan det elektro-magnetiske (EM) signalforløp for kjente kilder ser ut. AI programmet sjekker hele tiden om EM signalene fra antennene har en viss likhet med disse kjente signalforløpet. Graden av likhet kan justeres. Alle EM signaler som mottas, og som ikke stemmer overense med de kjente forløpene, vil bli lagret og overført til denne web.

  4. Reg
    Dette er en "sensor" som benyttes i GCP nettverket. Tilsvarende "sensorer" er plassert rundt omkring i verden. Det er egentlig en random event generator som skal gi ut et tilfeldig bitmønster. Ved spesielle "sterke hendelser" har GCP funnet ut at disse generatorene ikke er random lenger. Les mer om dette på GCP sin hjemmeside. Vi ønsker å se om "REG-sensoren" i Hessdalen vil gi et ikke-random mønster hvis det skjer en "stor" observasjon i Hessdalen. Denne "sensoren" er koblet direkte til firewall maskinen, og data går fra den direkte til GCP. Analysene blir gjort der.

Hessdalen AMS
Hessdalen AMS, sommer 2001

The location of the two cameras
Lokaliseringen av de to kameraene


Copyright ©2000 Project Hessdalen. Ansvarlig webmaster : Erling Strand.
Alle henvendelser om denne tjenesten rettes til Webmaster
Sist oppdatert 16 November 2017 10:11:02.

eng-flagg